RFID står for Radio Frequency Identification, og fungerer i prinsippet ved å sende ut elektromagnetiske signaler som kommuniserer med merker festet til gjenstander. Disse signalene henter deretter informasjon fra objekter via radiobølger. Vi ser denne teknologien overalt i dag, tverrfaglig i ulike industrier. Tenk deg lager som holder øye med lagerbeholdning, selskaper som sporer dyre utstyr rundt områdene sine, eller til og med bygninger som kontrollerer hvem som får adgang hvor. Hva som gjør RFID så nyttig? Vel, den kan lese informasjon uten behov for direkte kontakt mellom leser og merke. Dette betyr at bedrifter kan drives mer effektivt enn noen gang før med gamle strekkodene som krever synlig avlesning. Ikke så rart mange organisasjoner skifter til dette i dag.
Denne teknologien har egentlig tre hoveddeler: det er en antenne, så en mikrochip, og til slutt noe som kalles et substrat. Antennen gjør mesteparten av arbeidet når det kommer til å sende og motta signaler. Når den sender ut radiobølgene, spretter de rundt til de treffer mikrochippet, hvor all viktig data blir lagret. Når det skjer, henter mikrochippet det det trenger og sender alt tilbake igjen via samme antenne. Til slutt har vi dette substratmaterialet som holder alt sammen. Det virker som en slags rustning, og beskytter hele oppsettet mot støv, fukt og annet som kan føre til nedbrytning over tid. Uten riktig beskyttelse ville ikke komponentene vare særlig lenge i det hele tatt.
RFID-tagger fungerer gjennom sine interne komponenter som sender informasjon til lesere. Når de aktiveres av signaler fra leseutstyret, våkner den lille mikrochipen inne i hver tag opp og sender tilbake hvilke data den inneholder til leseren. Det som gjør denne teknologien så nyttig, er at gjenstander kan identifiseres og spores automatisk, selv når de ikke er direkte synlige for skanneutstyret. Her kan man ikke understreke nok hvor praktisk dette er. Varekjeder drar stor nytte av raskere varelagerkontroller, mens produksjonsanlegg får bedre kontroll over deler som følges gjennom produksjonslinjer. Noen lagerhallene rapporterer at man har klart å kutte ned manuelle tellinger med halvparten etter å ha implementert RFID-systemer gjennom hele driften.
Å få riktig frekvens for RFID-etiketter betyr mye for hvor godt de fungerer til ulike oppgaver. Her snakker vi om fire hovedalternativer: Lav frekvens (LF), Høy frekvens (HF), Ultra høy frekvens (UHF) og Nærkommunikasjon (NFC). Dette er ikke bare tall på papiret, men faktiske valg som gjør en forskjell. LF er for eksempel velegnet for korte avstander med saktere datatransferhastigheter, og er derfor godt egnet til enkle systemer som dørtilgang der kostnadene er viktige. HF gir bedre rekkevidde og brukes blant annet i betalingsløsninger med mobiltelefoner og i tunnelbanekort. UHF er ideell i store områder som lagerhallene, hvor den dekker større avstander og overfører data raskere, akkurat det som lageransvarlige trenger. Og til slutt har vi NFC-etiketter, inkludert de populære NFC-visittkortene som brukes i dag, som handler om sikkerhet og interaksjoner i nær kontakt. De brukes i situasjoner hvor rask og sikker betaling eller tilgangskontroll er viktig, som for hotellromnøkler og ansattkort.
Valget av materialer til RFID-etiketter betyr alt når det gjelder hvor lenge de varer og hvor godt de fungerer i ulike miljøer. De fleste velger mellom tre hovedalternativer: vanlig papir, PET som står for polyetylentereftalat, og PVC eller polyvinylklorid. RFID-tagger laget av papir er billige og egner seg bra til midlertidig bruk innendørs, men alle som har prøvd å bruke dem utendørs vet at de rett og slett ikke tåler regn eller sollys. PET-materialer skinner virkelig i branntålighet og motstand mot kjemikalier, noe som forklarer hvorfor fabrikker og lager bruker dem så mye. Deretter har vi PVC, som slår papir fullstendig i holdbarhet og holder fukt borte, noe som gjør det perfekt til eksempelvis sporingsutstyr på byggeplasser eller overvåkning av beholdning nær vannkilder. Det interessante er at produsenter ofte justerer disse grunnmaterialene for å tilpasse dem til spesielle industrier, enten det betyr å legge til spesielle belegg eller integrere bedriftens logo direkte i etikettdesignet.
Når man designer RFID-etiketter, spiller miljøfaktorer virkelig en rolle, fordi ting som varme og fuktighet kan påvirke hvor godt de fungerer. Holdbarheten blir ekstra viktig når man har med harde forhold å gjøre, der temperaturene svinger kraftig eller fuktigheten er for høy. Ta fabrikker som eksempel, der etiketter ofte utsettes for aggressive kjemikalier eller vann. Det betyr at produsentene må velge materialer som tåler hard påkjenning uten å gå i oppløsning. Å velge sterke materialer holder etikettene i heilt når forholdene blir tøffe. I tillegg har disse holdbare alternativene en lengre levetid, noe som sparer penger på sikt ettersom det blir mindre behov for utskiftning og reparasjoner som følge av skadede tagger.
RFID-tagger endrer måten butikker administrerer varelageret sitt på, gjennom sanntids sporingsfunksjonalitet. Systemet reduserer de irriterende lagerfeilene og gjør at leveringskjeder fungerer mer effektivt, slik at butikker bedre kan møte kundenes etterspørsel når de ønsker det. Ut over å følge med på lagerbeholdningen, spiller disse små chipene også en viktig rolle i kampen mot tyveri. Ved kassene kan ansatte skanne varer raskt, mens det også blir lettere å oppdage varer som blir flyttet ulovlig mens man går rundt i butikken. Noen undersøkelser viser at bedrifter som bruker denne teknologien, opplever omtrent 25 % færre varetap pga. tyveri eller feil. Selv om det helt klart er verdi både i bedre lageradministrasjon og reduserte tap, har mange små bedrifter fremdeles problemer med de opprinnelige kostnadene ved å implementere slike systemer på alle lokasjoner.
RFID-tagger har blitt ganske nødvendige for å følge med på ting som beveger seg gjennom leveringskjeden i logistikkoperasjoner. Med disse små chipene festet til pakker og utstyr, kan selskaper overvåke hvor ting befinner seg i enhver situasjon hele veien fra det forlater lageret til det når sin endelige destinasjon. En slik gjennomsiktighet bidrar til å redusere tapte gjenstander og gjør at daglige operasjoner kjører mer sikkert generelt. Noen bedrifter melder at de har klart å kutte logistikkutgiftene med omtrent 30 % etter å ha implementert RFID-systemer, så det er definitivt penger å spare der også. Varelager-tellingene pleier også å være mye mer nøyaktige, noe som betyr at ordre blir utfylt raskere og kunder blir generelt mer fornøyde fordi leveringene deres ankommer til riktig tid uten problemer.
RFID-tagger spiller en virkelig viktig rolle i helseinnsatsen når det gjelder å følge med på alle de medisinske utstyr og sørge for at pasientene er trygge. Disse små etikettene hjelper personalet med å vite hvor utstyret befinner seg til enhver tid, samtidig som de overvåker pasientjournaler, noe som reduserer feil ved utdeling av medisiner. Sykehus som installerer disse RFID-systemene oppdager at de bruker mindre tid på å lete etter borte verktøy og mer tid på faktisk å ta vare på pasientene sine. Noen studier viser at steder som bruker denne teknologien bruker omtrent 20 % mindre tid på å lete etter ting de trenger. Den typen tidsbesparelse betyr mye for daglig drift i klinikker og sykehus overalt.
RFID-tagger har blitt ganske viktige i produksjonsmiljøer, der de hjelper til med å spore verktøy og utstyr rundt fabrikkens gulv. Når produsenter implementerer denne teknologien, oppdager de at færre gjenstander går tapt og at ansatte tar mer ansvar for det de skal håndtere. Den automatiske skannefunksjonen reduserer de irriterende inndatafeilene som oppstår når noen manuelt skriver informasjon inn i systemet. Lagerinventarer som tidligere tok dager, kan nå utføres på timer. Det som virkelig betyr noe, er å ha riktig verktøy klart når arbeiderne trenger det, slik at produksjonen ikke stopper opp mens den venter på noe grunnleggende. Bedrifter som har skiftet til RFID-systemer, forteller historier om å ha klart å kutte tiden brukt på lageradministrasjon med halvparten, samtidig som de holder bedre kontroll på hvor alt faktisk befinner seg til enhver tid.
Når RFID-teknologi implementeres i produksjonslinjer, blir driften mer effektiv fordi det gir ledere mulighet til å overvåke alt i sanntid og foreta justeringer etter behov. Når det gjelder kvalitetskontroll, er RFID-tagger svært effektive til å raskt identifisere defekte varer, slik at feil kan rettes opp med en gang, i stedet for å gå videre nedover linjen. Noen studier viser at fabrikker kan oppnå en effektivitetsforbedring på cirka 15 til hele 20 prosent etter at RFID-systemer er satt inn. Dette forklarer hvorfor mange produsenter i dag vender seg mot RFID-løsninger, spesielt de som ønsker å opprettholde jevnvarig produktkvalitet og samtidig redusere avfall i sine operasjoner.
RFID-tagger har virkelig endret måten lagerne sporer produkter på i dag. De gir ledere nøyaktig informasjon om hvor varer befinner seg og om lager er tilgjengelig i løpet av et gitt øyeblikk. Lager som bruker denne teknologien kan telle inventar mye raskere enn før, noe som reduserer arbeidskostnader og minsker feil i registrering. Bedrifter i ulike industrier har sett at nøyaktigheten av inventar stiger til cirka 97 % etter overgang til RFID-systemer. For mange lageroperatører betyr denne typen oversikt all verdens forskjell når det gjelder å drive daglige operasjoner uten konstant hodepine over feilplasserte varer eller unøyaktige registreringer.
RFID-tagger har ett virkelig kult fortrinn: de fungerer selv når det ikke er direkte siktelinje mellom leseren og taggen. Det betyr i praksis at butikker kan skanne dusinvis av produkter på én gang bare ved å gå forbi dem på en hylle eller i en handlevogn. For bedrifter som håndterer hurtigvare som supermarkeder eller klærbutikker, betyr dette all verdens forskjell. Tallene støtter det også: RFID-skanning er typisk omtrent 20 ganger raskere sammenlignet med de gamle strekkodene. Mindre tid brukt på å vente i kø betyr fornøyde kunder og jevnere operasjoner bak kulissene. De fleste kunder er sannsynligvis ikke klar over hvor mye bedre opplevelsen har blitt siden disse taggene begynte å dukke opp overalt.
RFID-teknologi er virkelig god til å lese mange varer på én gang, noe som gjør opptelling av store beholdninger mye raskere enn med gamle metoder. Tradisjonelle strekkoder krever at noen skanner hver enkelt vare, mens RFID-lesere kan registrere flere merker samtidig uten ekstra innsats. Den tiden som spares inn ved beholdningskontroller betyr også lavere arbeidskostnader for bedrifter, slik at ansatte kan konsentrere seg om andre viktige oppgaver i stedet for bare å skanne produkter. Noen studier viser at når butikker bytter til RFID-systemer for å håndtere lagerbeholdning, sparer de ofte mellom 30 % og 50 % i driftskostnader. Slike besparelser legger seg fort til rette i lager og butikker der det ellers kan være en stor utfordring å følge opp tusenvis av varer dag etter dag.
RFID-etiketter tilbyr bedre sikkerhet enn de fleste alternativer fordi de bruker kryptering når de sender data. Dette gjør det virkelig vanskelig for noen å trenge inn i systemet eller stjele informasjon uten tillatelse. En annen stor fordel er at disse RFID-brettene kan inneholde mye mer informasjon enn vanlige strekkoder noen sinne har kunnet. Dette elsker detailhandlere fordi de kan følge alle slags detaljer om produktene gjennom hele reisen fra lager til hylle. Noen undersøkelser viser at selskaper opplever en økning på rundt 40 % i beskyttelse mot tap etter å ha skiftet til RFID-teknologi. For mange bedrifter som håndterer høytverdige varer eller sensitiv informasjon, gir denne typen sikkerhetsoppgradering god forretningsforstand i dagens verden der cybertrusler er overalt.
RFID-tagger uten chip er i ferd med å bli en ekte game changer sammenlignet med tradisjonell RFID-teknologi, noe som betyr at de brukes mer og mer både i fabrikker og lagerhaller. Det som gjør dem så effektive til å spore varer og administrere lagerbeholdning, er at de ikke trenger de dyre chipene inne i seg. Fjern kretskortet, og plutselig synker prisen betraktelig. Ekspertene i bransjen tror at denne reduksjonen i materialkostnader vil få flere selskaper til å skifte til denne teknologien, spesielt i sektorer som butikker hvor produkter hele tiden kommer og går, sykehus som må følge med på medisinsk utstyr, og forsendelsessentre som håndterer store volumer hver dag. Den lavere prisen gjør også teknologien tilgjengelig for mindre aktører. En lokal bakeri kan for eksempel nå til longs en god lageradministrasjonssystem uten at det blir en økonomisk byrde, noe som nesten var umulig før alternativer uten chip kom på markedet.
RFID-tagger som fungerer på både UHF og HF-frekvenser får hurtig fotfeste i mange sektorer. Disse dobbelte frekvenstaggene kan bytte mellom ulike radiobånd, noe som gjør dem virkelig nyttige i mange situasjoner. Det faktum at de fungerer godt med flere typer lesere betyr at bedrifter ikke trenger å bekymre seg så mye for utstyrskompatibilitetsproblemer. Noen i bransjen påpeker at disse nyere taggene i praksis kombinerer det som fungerte godt fra eldre systemer, samtidig som de retter opp i noen av deres svakheter. For selskaper som opererer i kontinuerlig foranderlige miljøer der forholdene endrer seg raskt, er denne typen fleksibilitet svært verdifull når det gjelder å spore eiendeler effektivt uten at det kreves konstante systemoppgraderinger.
Når RFID-etiketter integreres med IoT-systemer og andre smarte teknologier, åpnes helt nye muligheter for hva disse enkle taggene kan gjøre. De gjør at informasjon kan flyte mellom ulike deler av leverekjeden nesten øyeblikkelig, og gir selskaper mye bedre oversikt over hvor produkter faktisk befinner seg i et gitt øyeblikk. Deling av sanntidsdata betyr at lager og distributionsenter kan drive jevnere operasjoner og samtidig gjøre smartere fremskrivinger av fremtidige behov basert på nåværende mønster. Flere eksperter mener at RFID-bruk i smart logistikk helt sikkert vil forme den neste bølgen av automatiseringstrender i lager. Vi ser allerede dette skje i butikker hvor lagerregistreringer følges automatisk i stedet for manuelt. For produsenter og distributører skaper dette systemer reell verdi utover kun å vite hvor ting befinner seg – det hjelper dem med å ta bedre beslutninger raskere enn før, selv om innføringen av all denne teknologien krever en viss forutbetaling.
