RFID-teknologi har virkelig endret spillet for leverandkjedestyring ved å bruke disse små taggene og leserne til å sende informasjon trådløst, noe som gjør det mye lettere å følge hva som går hvor. En RFID-oppsett trenger tre hoveddeler: selve taggene, leserne som plukker opp signalene, og en type programvare som behandler all denne dataen. Det finnes også to grunnleggende typer tagger: passive som trenger leserens energi for å fungere, og aktive tagger som har egne batterier slik at de kan fortsette å sende informasjon selv når de ikke er i nærheten av en leser. Butikker, fraktbedrifter og sykehus har alle tatt RFID-tekno-logien i bruk fordi den gjør det mye enklere å følge produktene gjennom hele reisen fra fabrikk til kundens hender. Lageradministrasjon får også en stor oppskning, siden ledere får øyeblikkelige oppdateringer, noe som reduserer feil og hjelper til med å drive bedre i all hovedsak. Noen tall fra Cybra.com støtter dette opp, og viser at bedrifter som adopterer RFID ofte ser at lageroversikten deres øker fra 2 % og opp til hele 20 %, noe som betyr færre tapt varer og fornøyde kunder.
I leveringskjeder fungerer aktiv RFID ganske annerledes enn passive RFID-systemer. Aktive tags har innebygde batterier som lar dem kontinuerlig sende signaler, noe som gjør dem perfekte for store operasjoner som containerhavner eller lagerstyring der dekning er viktigst. Passive RFID-tags trenger leseapparater for å bli aktivert, så de egner seg bedre til ting som kontorpapir eller små deler som ikke flyttes mye. Den virkelige fordelen med aktiv RFID kommer når man styrer lagerbeholdning over store anlegg. Butikker rapporterer færre glemte varer og jevnere påfyllingsprosesser etter at de har implementert disse systemene. Forskning fra steder som Auburn University viser også noe ganske imponerende. Før RFID hadde mange bedrifter bare omtrent 65 % nøyaktighet i lagerregnskapet. Med riktig implementering stiger dette til over 95 % i de fleste tilfeller. Den typen forbedring betyr at lagrene kjører fortere, færre produkter går tapt mellom hyllene, og i slutten av dagen sparer man penger på unødvendige innkjøp og arbeidstimer brukt på å lete etter manglende lager.
RFID-teknologi gir bedrifter en stor fordel sammenlignet med både NFC-merker og gamle strekkoder. Selvfølgelig fungerer NFC godt for de raske tap-and-go-situasjonene på kort avstand, men RFID kan dekke mye større områder og faktisk gjøre en forskjell for hvordan leveringskjeder opererer dag for dag. Strekkoder krever at noen må peke en scanner direkte mot dem, mens RFID bare fungerer i bakgrunnen, sporer varer automatisk mens de beveger seg rundt. Selskaper som bytter fra strekkoder til RFID sparer vanligvis penger på arbeidstimer og får også mye bedre lagerdata, siden RFID håndterer mye mer informasjon på en gang uten å bremse i svette. Ta forretninger som eksempel: mange har meldt færre tomme hyller og at produktene faktisk er tilgjengelige når kundene vil ha dem, noe som betyr fornøyde kunder og jevnere drift generelt sett.
RFID-tagger bidrar med noe virkelig verdifullt når det gjelder å følge lagerbeholdningen i sanntid, og dette bidrar til å stoppe de irriterende situasjonene med tomme lager og sikrer at produkter forblir tilgjengelige. Når bedrifter mottar kontinuerlige oppdateringer om hva som er på lager, kan de håndtere lagerbeholdningen bedre og unngå tapte salgsmuligheter fordi kunder ikke finner det de trenger. Ta H&M som et eksempel; de implementerte RFID i hele sine butikker og lager og la merke til en mye bedre nøyaktighet i lagertellingen samt færre tomme hyller. Muligheten til å se nøyaktig hva som skjer med lagerbeholdningen i sanntid gir bedrifter evnen til å justere raskt når markedet endrer seg uventet, slik at hele leveringskjeden blir mer smidig og responsiv til kundenes behov.
RFID-teknologi for automatisert datainnsamling reduserer arbeidskostnader og eliminerer i stor grad de irriterende menneskelige feilene som plager lagerhåndteringen. Ingen mer tid bortkastet på manuelle telling eller hodepine med dataregistrering betyr at ansatte kan konsentrere seg om virkelig viktig arbeid i stedet for å bare sortere papirer. Butikker som har gått over til RFID-systemer, melder om årlige besparelser på flere tusen, hovedsakelig fordi de mister færre varer under opptelling og fordi fraktavdelingene fungerer mer effektivt. Selv om det kan virke skremmende å gå bort fra gamle metoder i starten, finner de fleste bedrifter at RFID forenkler hele driften. Det er selvfølgelig en viss forutbetaling involvert, men de langsiktige fordelene veier som regel opp for kostnadene når man ser på forbedret nøyaktighet over hele linjen.
RFID-tagger øker nøyaktigheten betraktelig når det gjelder å sende varer og fylle ordre, noe som reduserer feil og gjør kundene mer fornøyde generelt. Med disse små chipene festet til produktene, kan bedrifter spore nøyaktig hvor ting befinner seg til enhver tid, noe som minsker sannsynligheten for å sende feil vare eller å gå glipp av en leveringsfrist. Spesielt butikker drar nytte av denne typen pålitelighet, siden ingen ønsker å vente uker på noe de bestilte forrige uke. Lageransvarlige over hele landet har sett med egne øyne hvordan RFID-teknologi effektiviserer operasjoner inne i lagerlokalene også. Selskaper som jevnlig leverer innenfor sine avtalte leveringsvinduer, ser at deres økonomi forbedres fordi fornøyde kunder ofte returnerer og handler igjen og igjen. Når kundene vet at de kan stole på å få det de har betalt for når de forventer det, bygger det varige relasjoner mellom merkevarer og forbrukere.
Når selskaper begynner å bruke NFC- og RFID-teknologi i sine sporingsystemer, blir personvern et stort problem, spesielt når det gjelder ting som kundensavn og adresser. Vi ser disse chipene dukke opp overalt, fra lagerbeholdning til sikkerhetsmerker i butikker, noe som betyr at det er mange muligheter for noen til å snuse rundt hvor de ikke skal. Regjeringer og bransjegrupper har forsøkt å holde tritt med dette ved å lage regler for databeskyttelse. GDPR kommer i mente, sammen med ISO-standarder som krever at bedrifter får tillatelse før de samler inn personlig informasjon. Innspillere i bransjen vet at det ikke er lett å finne en god balanse mellom ny teknologi og personvern. De fleste er enige om at sterk kryptering nå er en grunnleggende forutsetning, men det som virkelig teller, er hvordan selskaper faktisk implementerer disse sikkerhetstiltakene gjennom hele leverandkjedene uten å få kundene til å føle at de hele tiden blir overvåket.
Å investere penger i RFID-systemer betyr vanligvis å bruke ganske mye i starten på ting som utstyr, programvarepakker og opplæring av ansatte i korrekt bruk. Selv om disse oppstartskostnadene kan virke høye, bør bedrifter ikke glemme hva de har å vinne på sikt. Mange produsenter i ulike sektorer har klart å arbeide seg gjennom disse økonomiske utfordringene og oppnådde reelle fordeler etter at de implementerte RFID-teknologi. Spesielt innen detaljhandelen merker de bedre oversikt over lagerbeholdningen og færre tapt varer når de bytter ut gamle manuelle kontroller med automatisert RFID-scanning. Ifølge markedsanalyserapporter begynner selskaper vanligvis å se avkastning innen 12–18 måneder etter at operasjonene deres blir mer effektive og unødvendighet reduseres. Noen lagerhus rapporterer om en reduksjon i arbeidstimer på nesten 30 % så snart de fullt ut har integrert RFID-teknologi i hele anleggene sine.
Å integrere RFID-teknologi i eldre forsyningskjedessystemer er ikke lett og medfører sine egne hodebry. Eksisterende systemer er rett og slett ikke bygget for moderne RFID-løsninger, og dette fører ofte til konflikter i stedet for en sømløs integrering. Dette skaper ulike problemer, fra feil i lagerbeholdningen til forsinkelser i frakt. Likevel finnes det måter å komme over disse utfordringene på. De fleste selskaper investerer i spesiell programvare kalt mellomvare, eller benytter eksterne konsulenter som forstår hvordan man får gamle og nye systemer til å fungere sammen. Ta for eksempel ABC Manufacturing i fjor. De brukte måneder på å få sin RFID-løsning til å kommunisere med sitt tiår gamle lagersystem. Da systemet endelig fungerte, falt feilraten med nesten 50 %, og sporingshastigheten økte betraktelig. Enhver som vurderer å implementere RFID bør absolutt se på hva andre selskaper har opplevd før de går i gang. Å lære av tidligere erfaringer kan spare mye tid og penger på lang sikt.
Kombinering av IoT og RFID-teknologi endrer måten bedrifter ser på sine leveringskjeder. Når disse teknologiene arbeider sammen, tillater det at produkter kan spores i sanntid mens de beveger seg gjennom lager og distribusjonssentre. Hele systemet blir som et nettverk der informasjon strømmer mellom ulike deler av leveringskjeden. Bedre kontroll med lagerbeholdningen oppnås gjennom denne tilkoblingen. Mange detaljhandlere bruker nå IoT-sensorer for automatisk overvåkning av lagerbeholdning. Dette reduserer feil som oppstår ved manuell telling av varer og hjelper med å bestemme når det skal bestilles mer varer, basert på faktiske etterspørselsmønster. Leveringskjedene blir mye raskere til å respondere på endringer i kundenes behov når bedrifter implementerer disse intelligente systemene. Vi ser store forbedringer i logistikkdagdrift takket være denne kombinasjonen av teknologier.
Når vi kombinerer blokkjedeteknologi med RFID-tagger, dukker mange nye muligheter opp for å sikre data og spore dem gjennom hele prosessene. Med blokkjede blir all informasjon som RFID registrerer i praksis uforanderlig og kan sjekkes når som helst, noe som gir alle som er involvert i leverandkjeden større tillit til hva som skjer. Når vi snakker om praktiske anvendelser, er NFC-visittkort blitt ganske vanlige i disse dager blant profesjonelle. Bare trykk dem mot en telefon, og kontaktinformasjon eller bedriftsdetaljer vises med en gang. Beste delen? De beskytter privat informasjon takket være sterk kryptering fra start til slutt. For bedrifter som ønsker å være i forkant, gir integrering av blokkjedefunksjonalitet i eksisterende RFID-systemer den ekstra sikkerhetslaget uten å ofre den enkelthet som moderne handel krever.
RFID-systemer genererer tonnevis med data hver dag, og kunstig intelligens blir stadig bedre til å gjøre rede for all denne informasjonen for å hjelpe til med bedre beslutninger. Når selskaper kan forutsi hva kundene ønsker seg før de selv spør, blir det mye enklere med ressursplanlegging samtidig som unødvendig lager og irriterende lagermangler reduseres. AI-programvaren går gjennom RFID-tallene og oppdager mønster som ellers ikke ville blitt lagt merke til, og gir ledere faktisk nyttig informasjon om hvordan deres leveringskjeder kan yte neste måned eller kvartal. Bransjeeksperter har snakket om viktigheten av prediktiv analyse i årevis nå, og selskaper som kommer først ut her, får alvorlige fordeler fremfor konkurrenter som fremdeles stoler på magefølelser fremfor hard data når de driver logistikknettverk. Litt lenger frem i tid, kommer sannsynligvis ikke ledere av leveringskjeder lenger til å kunne fungere uten tilgang til denne typen innsikter.
