RFID-etiketter, de små tingene vi ofte limmer på produkter, er i praksis en forkortelse for Radio Frequency Identification-etiketter. De er ganske viktige innenfor verden av automatiske identifikasjons- og datafangstsystemer. Hva gjør at disse etikettene fungerer? Inne i hver enkelt finnes det en RFID-tag som er i stand til å sende og motta informasjon uten ledninger, noe som gjør det mye lettere å følge opp varer i lager eller leveringskjeder. La oss se nærmere på hvordan denne teknologien fungerer. En RFID er i prinsippet satt sammen av tre deler: først selve etiketten med sin mikroskopiske chip og antenne, deretter leseapparatet som plukker opp signalene fra taggen, og til slutt programvaren som behandler all denne informasjonen. Når en RFID-tag kommer nær nok en leser, sender den ut all data den inneholder om gjenstanden den er festet til. Spesialiserte programmer håndterer denne dataoverføringen, og hjelper bedrifter med å forbedre lageradministrasjonen, effektivisere fraktsystemer og styrke sikkerheten i ulike sektorer ved å nøyaktig vite hvor ting befinner seg til enhver tid.
RFID-klistremerker forbedrer virkelig lagerkontrollen fordi de tillater kontinuerlig sporing, noe som gjør driften mer effektiv og nøyaktig for bedrifter. Et eksempel er Walmart, som har tatt i bruk RFID-teknologi i sine butikker for å følge opp lagerbeholdningen uten manuelle sjekker, og dermed redusert de irriterende situasjonene der varer forsvinner fra hyllene. Når produktene hele tiden er synlige gjennom hele leverekjeden, kan butikker unngå å gå tom for populære varer, noe som fører til færre tapte salgsmuligheter og mer fornøyde kunder. RFID-systemene gir bedriftene et tydelig bilde av hvor produktene faktisk befinner seg både i lager og butikker, slik at ledere nøyaktig vet når de må bestille på nytt før varene er helt utsolgt. I tillegg gir denne datainnsamlingen bedre grunnlag for å forutsi hva som kan selge godt neste sesong basert på nåværende trender, fremfor å bare gjette.
RFID-etiketter medfører ytterligere stor fordel når det gjelder å gjøre batch-behandling raskere og enklere. Når selskaper setter disse RFID-taggene på produktene, kan de håndtere mange varer samtidig i stedet for én og én. Færre feil skjer på denne måten, og varebeholdningshåndteringen fungerer bedre generelt. Ta forretninger som eksempel. De sparer mye tid under vareinventering fordi RFID-lesere registrerer alle taggene samtidig, i stedet for å skanne hver strekkode enkeltvis. Besparelsene går utover tidsbesparing alene. Arbeidskostnadene synker betydelig mens operasjoner blir mer produktive i alle ledd. I tillegg er bedrifter som bruker RFID-teknologi ofte i stand til å oppdage problemer i leveringskjeden før de oppstår, slik at varene beveger seg sikkert og uten unødvendige forsinkelser eller lagermangler fra lageret og til butikkene.
RFID-klistremerker endrer måten retail-bedrifter håndterer varebeholdningen sin på, og gjør det lettere å se hva som faktisk er på hyldene og redusere tap. De smarte merkene lar butikker følge med på lagerbeholdningen uten å måtte sjekke hvert hjørne av lageret hele tiden, noe som betyr mindre sannsynlighet for å ende opp med for mye eller for lite produkt. Ta for eksempel Walmart, som har tatt i bruk RFID over mange lokasjoner, og det har gjort en stor forskjell i forhold til å følge opp hurtigtselgende varer som elektronikk og sesongvarer. Folk gjør feil når de teller manuelt, men disse merkene fungerer bare stille i bakgrunnen. En annen fordel? De hjelper også med å hindre tyveri. Når noe blir tatt uten å bli ordentlig skannet ved kassa, varsler systemet med en gang. Dette setter detailhandlere stor pris på, fordi det holder verdifull varebeholdning der den hører hjemme, i stedet for at den forsvinner ut i det blå.
RFID-etiketter har blitt svært viktige i helseinntekter for å sikre pasientsikkerhet og sørge for at utstyr spores ordentlig. Mange sykehus setter nå slike merker på alle typer medisinsk utstyr og medisiner, slik at de hele tiden vet nøyaktig hvor alt befinner seg. Dette reduserer faktisk feil betraktelig. Ta operasjonsrom som eksempel – RFID-teknologi lar personalet følge livreddende apparater som defibrillatorer eller ventilatorer, slik at de alltid er klare når noen trenger dem mest. Og hva med de armbåndene? Når sykehus merker dem med RFID-chips, kan leger og sykepleiere umiddelbart hente fram nøyaktige pasientopplysninger rett ved sengen. Vi har sett at dette har redusert medisinering av feil medikamenter betydelig i flere sykehusystemer landet over i det siste.
Når byene blir større, spiller RFID-klistremerker en viktig rolle i å få smarte byer til å fungere i praksis. Disse små merkene hjelper til med å administrere alt fra veier og bygninger til hvordan ressurser fordeles i nabolagene. Tar man for eksempel transport, så gjør RFID tingene mer effektivt når det gjelder automatisk bompenger-innsamling på motorveier og bidrar til å overvåke trafikkmønster, slik at pendlere ikke trenger bruke timer i kø. Vi ser også at RFID-teknologi får stor betydning i avfallshåndteringssystemer, der den sporer søppelbøtter og overvåker vannforbruk i offentlige toaletter. Byer over hele verden begynner å forstå hvor anvendelige disse merkene kan være, og de endrer gradvis vår forståelse av hva vi forventer av bymiljøer.
RFID-etiketter gir virkelige fortrinn for bedrifter, hovedsakelig bedre nøyaktighet og besparelser på arbeidskostnader. Når selskaper går over til disse etikettene, reduseres menneskelige feil betraktelig, noe som mange studier har dokumentert. Se på hva McKinsey fant nylig – deres studie viste at da butikker begynte å bruke RFID-teknologi, sank lagerfeil med hele 80 % i mange tilfeller. En slik forbedring bidrar virkelig til økte salgstall. En annen stor fordel? Disse merkene samler inn informasjon mye raskere enn tradisjonelle metoder, siden det ikke er behov for direkte kontakt eller en klar linje mellom scanner og merke. Dette betyr at butikker kan følge med på lagerendringer i sanntid, ikke bare under planlagte kontroller. Bedre oversikt fører til smartere beslutninger om påfylling og reduserer de irriterende situasjonene der produkter enten går tomme eller ligger på hyldene og samler støv. Alt i alt gjør denne teknologien at lager- og butikkdrift fungerer mer effektivt fra dag til dag.
RFID-teknologi medfører noen ganske reelle utfordringer, hovedsakelig kostnadene ved oppstart og de irriterende signalproblemene. For mange små bedrifter gir ikke de opprinnelige utgiftene økonomisk mening. Vi snakker om å kjøpe alle disse taggene, få scannere til å fungere ordentlig, i tillegg til å betale for programvaren som binder alt sammen. Og så er det hele problemet med at signalene forstyrres når de er i nærheten av metallflater eller i områder med mye væske. Dette fører til problemer med å lese taggene pålitelig. Noen selskaper har funnet løsninger ved å velge spesifikke frekvenser som fungerer bedre i bestemte miljøer. Andre kombinerer NFC-teknologi med RFID der det er mulig. Når produsenter går direkte løs på disse hindrene, åpnes døren for alle fordelene RFID tilbyr, uten å bli bremset av dens begrensninger.
Valg av riktig RFID-klistremerke gjør all verdens forskjell når det kommer til å få gode resultater fra hvilken som helst applikasjon som trenger sporingsfunksjon. Det er flere ting det er verdt å tenke over først. Nøyaktig hvor skal disse klistremerkene plasseres? Hvilken rekkevidde trenger vi at de skal ha? Og hvor mye informasjon bør de kunne lagre? Ta for eksempel lager. Der trenger man ofte merker som kan leses fra ganske lang avstand, slik at arbeiderne ikke trenger å komme for nærme hvert enkelt objekt. Sykehus forteller derimot et annet scenario. Legger og sykepleiere ønsker at de medisinske journalene skal være sikkert festet til pasientenes eiendeler, noe som betyr at man må velge alternativer med større lagringskapasitet, selv om det koster litt mer i forkant. Det er altså viktig å ta hensyn til de spesifikke behovene.
Å vite hvordan passiv og aktiv RFID-skilt skiller seg fra hverandre betyr mye når man velger hva som fungerer best for ulike situasjoner. Passive RFID-skilt trenger ikke batterier i det hele tatt. I stedet henter de energi fra RFID-leseren som kommer i nærheten for å fungere ordentlig. Denne typen skilt er som oftest godt nok for ting som bare trenger kortrekkevidde-scanning, som for eksempel å følge med på bøker i biblioteker. Aktive RFID-skilt har derimot sin egen innebygde strømkilde. Dette gjør det mulig for dem å sende signaler mye lenger enn hva passive skilt klarer. Det gjør dem ideelle for eksempelvis å overvåke store containere under transport over lange avstander. Når selskaper kobler sammen disse egenskapene med nøyaktig det de trenger å spore, vil de oppdage at RFID-teknologi blir mye mer nyttig i praksis, fremfor å bare ligge der og samle støv et eller annet sted på en hylle.
Få RFID-klistremerker til å fungere ordentlig innebærer å tenke gjennom installasjonsdetaljer og sørge for at de passer inn med det som allerede er på plass. Start med å se på den nåværende oppsettet for å finne ut hvor RFID-teknologi egentlig passer inn. Kompatibilitet med gammel programvare er veldig viktig her. Plassering av leseenheter er også viktig, slik at de henter opp all nødvendig informasjon uten hull. Opplæring av personellet bør ikke oversees, siden folk trenger å vite hvordan de skal håndtere disse merkede varene i hverdagen. Noen bedrifter finner det nyttig å gjøre prøvekjøringer før full implementering, for å oppdage eventuelle uventede problemer tidlig.
Å holde et RFID-etikettssystem i gang uten problemer etter installasjon er like viktig som å få det satt opp riktig fra starten. Rutinemessige sjekker gjennom revisjoner lønner seg virkelig når man skal oppdage problemer som ødelagte etiketter eller innstillinger som har blitt feil på en eller annen måte. Programvaren må også oppdateres, kanskje hver noen måned avhengig av hvilken versjon man snakker om, samt å sjekke om maskinvarekomponentene fortsatt fungerer som de skal. Å få inventarpostene til å stemme overens med det RFID-scannerne faktisk leser, hindrer de irriterende avvikene mellom papirbaserte oppføringene og faktiske lagerbeholdningen. Dette sørger for at alt er nøyaktig og gjør at daglig drift kan foregå uten at feilinformasjon skaper konstante hodebry.
