RFID-teknologi fungerer ved å bruke elektromagnetiske felt til å finne og følge etiketter festet på varer, og har dermed endret måten vi sporer ting i emballasje på. Hver enkelt RFID-etikett har sitt eget unike identifikasjonsnummer som blir registrert av leseenheter plassert langs hele leveringskjeden. Disse leserne skanner emballasjen på ulike punkter fra lageret til butikkhyllen, slik at selskaper nøyaktig vet hvor varene deres befinner seg til enhver tid. Den største fordelen? Færre feil oppstår når ansatte teller beholdning manuelt, fordi alt spores automatisk. I tillegg kan ledere følge med på hva som skjer med lagerbeholdningen i sanntid, i stedet for å vente på ukentlige rapporter. Når selskaper fester RFID-etiketter direkte på produktets emballasje, kan de samle inn store mengder nyttig informasjon om hvordan produktene beveger seg gjennom lager, lastes på lastebiler og til og med hvordan de lagres før de når kundene. En slik detaljert innsikt bidrar til å bygge bedre logistikksystemer som gjør kundene fornøyde når de mottar bestillingene sine til riktig tid. For mange bedrifter i dag har RFID-etiketter blitt uunnværlige verktøy for å håndtere lagerbeholdning gjennom alle faser av produksjon og distribusjon.
Når man sammenligner RFID og NFC-tagger til fødevareprodukter, handler det virkelig om kommunikationsafstanden. RFID fungerer bedst, når ting skal spores fra lang afstand, hvilket gør en kæmpe forskel i store lagre, hvor tusindvis af varer flyttes rundt på daglig basis. Lagerchefer elsker dette, fordi det hjælper dem med at følge med i, hvor alting bevæger sig, uden at skulle manuelt tjekke hver enkelt kasse. NFC derimod virker kun, når noget er virkelig tæt på, typisk ikke mere end 4 centimeter væk. Derfor ser vi den brugt i stigende grad på emballager i dag. Bare tag med telefonen mod etiketten, og bum – så får kunderne information om ingredienser, oprindelseshistorier og måske endda opskrifter. For virksomheder, der prøver at vælge mellem disse to muligheder, er det vigtigt at kende deres styrker. RFID er stadig den klare vinder, når det gælder sporing af store mængder gennem hele forsyningskæden, men hvis målet er at engagere kunderne direkte ved hylden, er NFC uslåelig til at skabe de ekstra forbindelsesøjeblikke, som omdanner tilfældige købere til loyale kunder.
RFID-teknologi gir bedrifter innsikt i sanntid i hvilke følsomme varer de faktisk har tilgjengelig, siden disse produktene naturligvis ikke varer evig. En slik gjennomsiktighet hjelper butikker med å ta smartere beslutninger om hva de skal gjøre med varelageret sitt, og redusere matavfall samtidig som man sørger for trygghet for kundene. Når butikker automatiserer lagertellingen ved hjelp av RFID-koder, oppdager de mye raskere hvilke varer som nærmer seg utløpsdatoen sin. Deretter kan de enten selge varene raskt eller kassere dem på en korrekt måte før de blir skadelige. Ifølge noen markedsforskere opplever dagligvarekjeder som implementerer RFID-systemer, omtrent en reduksjon på 30 % i tomme hyller. Det sier mye om hvor effektiv denne teknologien faktisk er når det gjelder å håndtere følsomt lager.
RFID-tagger gir en ganske god måte å spore hvor drikker kommer fra og sørge for at de er ekte varer. Det faktum at disse taggene er vanskelige å kopiere, betyr at falske drikker sliter med å komme seg gjennom distribusjonssystemet. Når selskaper setter slike spesielle krypterte RFID-koder på produktene sine, forsvarer de seg i praksis mot forfalskning mens de holder kundene trygge fra kopier. Det beskytter ikke bare kundene, men også hva folk tenker om selve merkevaren. Ifølge noen forskning publisert av folk i bransjen for brennevin, har omtrent én av syv drikketilværere støtt på problemer med falske produkter som har blitt blandet inn et eller annet sted under veis. Så denne teknologien er ikke bare smart elektronikk – den løser faktiske markedsutfordringer som produsentene står ovenfor i dag.
Når RFID-teknologi fungerer sammen med temperatursensorer, får selskaper muligheten til å følge med på temperaturforandringer i sanntid under lagring og transport av følsomme varer. Dette hjelper bedrifter med å overholde sikkerhetsstandarder som er satt av reguleringmyndigheter. Systemet fungerer i praksis som en digital vokterhund som reduserer risikoen for forringelse og som skaper detaljerte loggføringer som er svært nyttige under inspeksjoner eller når man skal etterforske produktets historie. Noen undersøkelser viser at brudd i kuldekjeden faktisk fører til omtrent en fjerdedel av all matsvinn. Det gjør RFID-systemer svært viktige for enhver som håndterer temperaturfølsomme produkter, siden de sikrer at slike skjøre varer kommer sikkert fra punkt A til punkt B uten at kvaliteten eller sikkerheten kompromitteres.
Xinyetag lager RFID IC-kretskort som bedrifter kan tilpasse for å spore matvarer gjennom hele varekjenen. Disse chipene samler inn detaljert informasjon i hver fase, noe som gjør det mye lettere å vite nøyaktig hvor hvert enkelt produkt har vært. For matvarebedrifter som ønsker å spore individuelle varer eller partier, hjelper denne teknologien med å opprette detaljerte oppføringer fra det øyeblikket råvarene forlater gården, til de kommer til butikkhyllene. Bedrifter som implementerer RFID-systemer, oppdager vanligvis at kvalitetskontrollprosessene blir mer effektive og samtidig får bedre oversikt over driften. Det som er virkelig interessant, er hvordan disse systemene lar forbrukere sjekke hvor maten deres kommer fra og hva som skjedde under transporten. Noen dagligvarekjeder tilbyr allerede apper som viser temperaturoppføringer og håndteringshistorikk for ferske varer. Hele systemet bygger tillit fordi alle involverte kan se den samme informasjonen, noe som er svært viktig når det gjelder utløpsdatoer og riktige lagringsforhold for skumle varer.
RFID-systemer krever ofte en stor engangsinvesteringskostnad, noe som kan skremme bedrifter fra å ta i bruk denne teknologien. Men når selskaper planlegger nøye og implementerer systemet trinnvis, klarer de ofte å håndtere kostnadene bedre over tid og til slutt oppnå gode avkastninger på investeringen. Ved å samarbeide tett med leverandører av RFID-løsninger, kan man utvikle tilpassede løsninger som faktisk passer inn i bedriftens daglige operasjoner. En slik partnerskap gjør det lettere å administrere utgifter samtidig som man får maksimalt ut av RFID-teknologien for de spesifikke behov som finnes. Mange organisasjoner har opplevd at driftskostnadene har sunket betydelig etter vellykket integrering av RFID, ofte med omkring 20 % eller til og med 30 %. Disse praktiske resultatene viser hvor lønnsom RFID-teknologi kan være for bedrifter som er villige til å ta den første investeringsforpliktelsen.
Ettersom emballasje med NFC-funksjon blir mer vanlig i markedene, har det blitt et stort problem for bedrifter å holde data sikker. Selskaper som jobber med nærkommunikasjonsteknologi (NFC) må tenke alvorlig på krypteringsmetoder og gode sikkerhetstiltak hvis de vil hindre at sensitiv informasjon havner i feil hender. Forbrukerens tillit er veldig viktig her, og så er det alle de lovgivningene om databeskyttelse som gjelder disse dager. Noen undersøkelser viser at merker som tar sikkerheten til emballasjedata på alvor, opplever en økning i kundetilliten på rundt 40 % når kunder kjøper varer. Det er også blitt lagt mer vekt på sikre NFC-tagger for tiden, spesielt ettersom detailhandlere ønsker å bygge tillit gjennom bedre gjennomsiktighet i hvordan produktene beveger seg gjennom leveringskjedene.
Når RFID-teknologi kombineres med IoT-enheter, endrer det hele måten supply chains fungerer på. Selskaper får nå sanntidsoppdateringer om hvor produkter befinner seg i et hvilket som helst tidspunkt, noe som gir dem bedre oversikt over hele driften. Kombinasjonen av disse to teknologiene gir bedrifter et hav av nyttige data som hjelper dem med å håndtere lagerbeholdningen smartere og effektivisere logistikken. Langt mer enn å gjøre ting mer effektivt, tillater denne typen integrasjon faktisk ledere å ta rask beslutning i tilfeller der problemer oppstår, slik at varer kommer frem til riktig tid og penger ikke blir kastet bort på unødvendige kostnader. Ser man fremover, forutser nyere analyser at IoT-markedet vil nå omkring 1,6 billioner dollar innen 2025. En slik vekst gjør det tydelig hvorfor stadig flere organisasjoner hopper på vognen med disse smarte løsningene. Vi ser nå en bransjeomfattende utvikling mot tilkoblede systemer som gir alle involverte et klarere bilde av hva som skjer gjennom hele leverekjeden.
Bærekraft har blitt en stor bekymring for merker disse dager, så det er ikke overraskende at nedbrytbare og gjenvinnbare RFID-merker hurtig får fotfeste. Grønne RFID-løsninger gjør mer enn å bare heve et selskaps rykte, de viser faktisk et reelt engasjement for å beskytte planeten vår, noe som betyr mye for kjøpere som bryr seg om miljøet. Når bedrifter reduserer avfall og bytter til grønnere materialer, oppnår de ofte bedre resultater i markedet også. Studier har vist at omtrent 70 prosent av befolkningen helst støtter bedrifter som tar bærekraft alvorlig, noe som gjør økologiske RFID-merker ganske verdifulle sett fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. Også emballasjebransjen opplever noen interessante utviklinger på dette området. Flere og flere produsenter innser at å gå over til grønnere løsninger ikke bare er godt for jorda – det gir også økonomisk gevinst på lang sikt når man ser på kostnader og kunderelasjoner.
