RFID, som står for Radio Frequency Identification, og NFC, eller Near Field Communication, er to ulike trådløse teknologiløsninger for overføring av data, selv om de tjener ganske forskjellige formål. RFID-tags fungerer best når vi trenger å spore ting over avstand og har god plass til å lagre informasjon, noe som gjør dem ideelle til å følge varer mens de beveger seg gjennom lager og leveringskjeder. NFC derimot handler om nærkontakt-interaksjoner og sikkerhetsfunksjoner, så den brukes mye i betalingssystemer hvor rask og sikker overføring er viktigst. RFID-teknologi er spesielt effektiv i lagermiljøer, fordi disse taggene kan lagre mye mer informasjon enn NFC-varianter, og dermed muliggjør detaljert sporingsmulighet gjennom komplekse operasjoner. Studier viser at bedrifter som bruker RFID oppnår forbedringer i eiendomssporing på over 95 %, mens lageradministrasjon blir mye mer effektiv, ganske enkelt fordi RFID-tags kan lese inn mye mer data ved hver enkelt skanning sammenlignet med hva NFC kan tilby.
RFID-lesere fungerer i tett samarbeid med antenner for å sikre at vi får inn god data og beholder full oversikt over varer og gjenstander. Leserne registrerer signaler som sendes ut fra transpondere via radiobølger, mens antenner hjelper disse signalene på vei frem og tilbake mellom transpondere og lesere. Det finnes også ulike typer RFID-antenner, blant annet retningsbestemte antenner som skiller seg ut ved at de dekker større områder og gir svært nøyaktige målinger. Dette er spesielt viktig i store lagerhaller der det ellers er lett å miste oversikten. Å finne riktig balanse mellom lesere og antenner betyr mye for hvor effektivt man kan finne frem til ting. I lager som nylig har gått over til RFID-systemer, har noen rapportert en forbedring i driften på hele 30 prosent, bare ved å ha tilgang til sanntidsinformasjon om hvor ting befinner seg, fremfor å måtte gjette. Når alt henger sammen og fungerer som det skal, gir det lageransvarlige en trygg følelse å vite at de når som helst kan sjekke lagerstatus uten å måtte bruke timer på å lete etter feilplasserte varer.
RFID-programvare er virkelig viktig for å gjøre all denne rådataen til noe nyttig, og den fungerer ganske godt med eksisterende lageradministrasjonssystemer (WMS) for å gjøre datahåndtering mye bedre. Når RFID-koder skanner varer, sender de informasjon tilbake øyeblikkelig, noe som gir bedrifter et klart bilde av hva som er på lager og hva som kanskje trengs neste gang. Denne sanntidsinnsikten betyr mye når ledere må ta rask beslutning basert på nåværende lagerbeholdning. Mange bedrifter som begynte å bruke RFID-programvare, så at lagerregistreringene deres ble mye nøyaktigere over tid, og noen nådde til og med nesten perfekt nøyaktighet etter innføringen. Detaillager rapporterer at med RFID-sporing kan de forutsi hvilke produkter som vil selge når, ofte innenfor cirka 20 prosents nøyaktighet. Denne typen prognose hjelper dem å tildele ansatte og ressurser på riktig måte samtidig som de fortsatt møter kundedemanda. Effektiv lagerhåndtering gjennom RFID-teknologi fører til slutt til smartere dag-til-dag-operasjoner i hele landets lager.
Å ha sanntidsdata om hva som skjer i lageret gjør all verdens forskjell når man skal håndtere lagerbeholdningen ordentlig. RFID-merker lar ledere vite nøyaktig hvor produktene befinner seg og hvor mye lager som er igjen i hvert enkelt øyeblikk. Dette fører til bedre nøyaktighet i hele huset og sparer mye tid som ellers hadde gått med til å lete etter manglende varer. Ifølge bransjeforskning oppnår selskaper store forbedringer i lagerets nøyaktighet etter overgang til RFID-systemer. Ta Checkpoint Systems som et eksempel – de oppnådde at lagerkontrollen ble praktisk talt øyeblikkelig etter innføring. Ut over kunnskap om hvor ting befinner seg, hjelper denne teknologien bedre til å matche tilbudet med den faktiske kundedemanda. Lagerledere kan allokere ressurser smartere i stedet for å gjette hvor problemene kan oppstå. Driften som helhet blir også jevnere siden alle vet hva som er tilgjengelig, uten å måtte bruke timer på manuelle kontroller.
De som fortsatt er avhengige av manuell telling av lagerbeholdning, kjenner godt til hvor lett det er å gjøre feil. Disse gamle metodene holder ikke lenger når man skal følge lagerbeholdningen ordentlig. For mange lager ender opp med enten for mye produkt som samler støv eller med uro i forhold til å skaffe påfyll av varer som burde vært bestilt for uker siden. Det er her RFID kommer inn i bildet. Når selskaper bytter til automatiserte skanningssystemer, opplever de store reduksjoner i lagerfeil. Ifølge noen undersøkelser gjort av folk ved Checkpoint Systems, reduserer lager som implementerer RFID-teknologi telling av feil med omtrent 70 % i de fleste tilfeller. Den virkelige magien skjer når gjentatte oppgaver som daglig telling håndteres automatisk, i stedet for å måtte stole på slitne medarbeidere som kanskje teller feil eller glemmer å registrere data. De fleste lageransvarlige merker at teamene deres bruker mindre tid på å juble med papirarbeid og mer tid på å faktisk administrere lagerstrømmer, noe som gjør alle jobber lettere for alle involverte.
Bedrifter kan spare penger når de implementerer RFID-teknologi i lagerene sine. Systemet reduserer arbeidskostnader fordi arbeidere bruker mindre tid på å manuelt følge opp varer. I tillegg holder selskaper på færre ekstra produkter siden de hele tiden vet nøyaktig hva som er på lager. Checkpoint Systems har gjort noen undersøkelser som viser reelle resultater for bedrifter som har gått over til RFID-tagger. Mange rapporterte at de klarte å kutte kostnadene med tosifret prosentandel etter installasjon. Når man ser på avkastning på investeringen over flere år, blir RFID-verdt å vurdere for de fleste operasjoner. Selv om startkostnadene kan virke høye, betaler de seg vanligvis innen 18 måneder ifølge bransjerapporter. I tillegg kjører lagerne mer effektivt fra dag til dag med færre feilplasserte varer og bedre oversikt gjennom hele leverandkjeden. Disse forbedringene fører ofte til bedre kundetilfredshetsvurderinger også.
Oppsett av RFID-systemer i lager krever nøye planlegging hvis bedrifter ønsker full dekning over alle operasjoner. Først og fremst må noen se på hvordan lageret er organisert og hvilke typer lagerbeholdning som går gjennom det daglig. Dette innebærer å gå rundt og identifisere steder hvor RFID-tags virkelig kan gjøre en forskjell. Plasseringen av taggene avhenger av faktorer som metallhylle som kan blokkere signaler eller områder med høy trafikk hvor varer hele tiden kommer og går. Etter at dette er kartlagt, blir valg av riktig RFID-teknologi neste punkt på listen. Passive tags fungerer godt i de fleste situasjoner, men aktive tags kan være bedre for å spore dyrebare varer som trenger sanntidsmonitorering. Lagerledere bør også huske å følge noen grunnleggende regler når de implementerer disse systemene. Å gjøre stedsundersøkelser på forhånd sparer hodebry senere, og å kjøre småskala tester før man går helt i gang kan forhindre kompatibilitetsproblemer i etterkant. Måten leserne kommuniserer med taggene på er også viktig, så å sikre at de snakker sammen ordentlig fra første dag unngår irriterende problemer under implementeringen.
Innføring av RFID-teknologi i lagerhåndteringssystemer gjør en stor forskjell for hvordan driften foregår fra dag til dag. Når disse systemene fungerer sammen, gir de ledere tilgang til sanntidsdata om lagerplasseringer, beholdningsnivåer og varebevegelser gjennom hele anlegget. Dette betyr at bedre beslutninger kan fattes raskere og at arbeidsflyten blir mye mer effektiv. Selvfølgelig finnes det utfordringer ved implementering av RFID-teknologi. Mange lagre har problemer med å få eldre systemer til å kommunisere med ny RFID-hardware, og å holde all denne dataen synkronisert over ulike plattformer er fremdeles en utfordring for mange bedrifter. En god tilnærming innebærer å bygge grensesnitt som kan skaleres etter behov og samtidig opprettholde klare kommunikasjonslinjer mellom RFID-lesere og lagerprogramvare. Ta DHL som eksempel; de oppnådde en økning i nøyaktigheten av utvelgelse på over 30 % etter å ha integrert RFID ordentlig i flere distribusjonssentre. Den viktigste læringspoenget her er enkelt men viktig: velg RFID-løsninger som faktisk passer inn med det som allerede kjører på lageret, og glem ikke å investere i en solid datainfrastruktur fra starten av.
Å få lageransatte ordentlig opplært i RFID-teknologi og hvordan de skal bruke den riktig, gjør all verdens forskjell når nye systemer tas i bruk. Gode opplæringsprogrammer må dekke grunnleggende emner først, slik at ansatte forstår hvorfor RFID er viktig og hvordan det faktisk fungerer i hverdagen. Opplæringen bør omfatte flere sentrale temaer, inkludert hvordan RFID passer inn i daglige operasjoner, grunnleggende systemfunksjoner og hva man skal gjøre hvis noe går galt med tagger eller lesere. Praktisk erfaring er også viktig, og mange lager oppdager at å la arbeidere få bruke utstyret i simuleringer virkelig øker selvtilliten. Bedrifter bør ikke slutte etter den innledende opplæringen – vedlikeholdende støttematerialer og oppdatert opplæring hjelper alle med å holde seg oppdatert etter hvert som RFID-teknologien utvikler seg over tid. Utenfor den rene tekniske kunnskapen skaper riktig opplæring en arbeidsmiljø der ansatte ikke er redde for ny teknologi, men i stedet ser den som noe som hjelper dem med å gjøre jobben bedre. Lager som investerer alvorlig tid i opplæring av ansatte opplever som regel mye smidigere implementeringer og får langt mer verdi ut av sine RFID-investeringer på lang sikt.
RFID-systemer står ovenfor reelle problemer når de implementeres i områder med mye metall. Metallflater har tendens til å reflektere eller absorbere radiobølger, noe som fører til forstyrrelser eller fullstendig blokkering av signaler. Dette gjør RFID-teknologien mye mindre pålitelig i praksis. Det finnes imidlertid løsninger på dette problemet. Spesielle antenner som er utviklet for utfordrende miljøer har vist seg å være nyttige. Eksperter anbefaler å plassere RFID-lesere og -tagger lengre unna metallgjenstander, noe som hjelper betydelig. Noen selskaper produserer nå RFID-tagger som er spesielt laget for å limfeste på metallflater uten å miste signalstyrken. Forskning viser at implementering av slike løsninger kan øke vellykkede signalavlesninger med over 50 %, selv i svært utfordrende omgivelser der metall er tilstede overalt.
Å få påsatt RFID-tagger på rett sted er veldig viktig når man skal følge med på ulike typer lagerbeholdning nøyaktig. Metallverktøy, tekstilvarer og til og med beholdere med væsker krever hver sin spesielle tilnærming for at taggene skal virke ordentlig. Tar vi metallvarer som eksempel, så trenger de vanligvis tagger som plasseres hvor det ikke er metall i nærheten, eller noen ganger små mellomrom mellom dem. Tekstilvarer er enklere i en viss grad, siden det ofte fungerer bedre å bare feste taggene hvor som helst på en flatt overflate. God plassering gjør virkelig en forskjell for hvor godt hele RFID-systemet fungerer i hverdagen. Noen praktiske tester viste at da selskaper ble smartere på hvor de plasserte taggene på store og kompliserte varer, økte scanningsnøyaktigheten med rundt 40 % i visse lagermiljøer. Disse erfaringene som er samlet inn fra virkelige operasjoner, hjelper bedrifter å få mye bedre resultater fra deres RFID-oppsett i ulike lager- og distribusjonssentre.
Kombinering av IoT og RFID-teknologi endrer måten bedrifter håndterer lagerbeholdningen sin, hovedsakelig fordi den gir bedre prognoseevne. Disse IoT-enhetene samler inn data hele tiden, og når de jobber sammen med RFID-koder, får ledere sanntidsoppdateringer om hva som skjer med lageret og oppdager mønster etter hvert som de dannes. Dette gjør det lettere å forutsi når produkter vil gå tomt eller når for mye lager ligger ubrukt. En nylig studie fra International Journal of Production Research viste at bedrifter opplevde en økning i driften på rundt 30 % etter å ha slått sammen disse to teknologiene. De fleste aktørene i bransjen tror at denne kombinasjonen vil fortsette å vokse, særlig siden smarte lagerhus nå begynner å integrere AI sammen med forbedrede RFID-systemer for mer intelligent lagerhåndtering. Bedrifter som tar i bruk disse verktøyene, har som regel en fordel i markeder der konkurransen blir stadig tøffere.
Det skjer noe ganske interessant i lagerverdenen disse dager med bærekraftige merkningsalternativer, og NFC-lapper tar virkelig av i dette segmentet. Sammenlignet med de gamle RFID-merkene fungerer disse små NFC-lappene faktisk bedre for grønne lager, fordi de ikke krever all den plastemballasjen og slikt. De kan også festes nesten hvor som helst, slik at bedrifter kan følge varebeholdningen smartere samtidig som de reduserer miljøskader fra alle de merkene som ligger ute. En lagerleder fortalte meg at driften deres klarte å kutte avfall fra merker med hele 20 % da de byttet til NFC-teknologi i fjor. Store navn som Patagonia har allerede tatt i bruk NFC-lapper som en del av deres innsats for renere leveringskjeder. Ser man praktisk på det, får lager som tar i bruk NFC-lapper to fordeler i ett: de reduserer sin økologiske fotavtrykk samtidig som de får en jevnere drift og lettere tilpasser seg til endrende markedsbehov.
