RFID eller Radio Frequency Identification fungerer gjennom tagger og lesere som kommuniserer med hverandre via radiobølger. De fleste RFID-tagger inneholder en liten mikrochip som er koblet til en antenne, og som sender ut informasjon når en lese-enhet gir dem strøm. Det finnes grunnleggende to typer RFID-tagger på markedet i dag. Passive tagger trenger ikke batterier i det hele tatt, siden de får sin energi fra whatever lese-enhet som skanner dem. Aktive tagger har derimot innebygde batterier, noe som lar dem fungere på langt større avstand fra leseren – noen ganger selv hundretvis av meter unna, avhengig av forholdene. Valget mellom disse alternativene avhenger ofte av hva slags bruksområde noen trenger for å spore varer eller personer.
Det faktum at disse systemene kan oppdage signaler over betraktelige avstander mens de samler inn data i sanntid, gir virkelig bedrifter bedre innsikt i hva som skjer gjennom hele deres leverandørkjeder og hvordan de administrerer lagerbeholdningen. Mange bedrifter rapporterer bedre sporingsresultater når de bytter til RFID-merker fremfor tradisjonelle metoder. Spesielt elsker detaljhandlere hvordan denne teknologien hjelper dem med å følge varer som beveger seg gjennom lager og butikker, uten alle hodebryene forbundet med manuell skanning. Selskaper som innfører RFID-løsninger, ender ofte opp med en jevnere daglig drift, færre lagermangler og mindre unødvendige varer som bare står og samler støv. En slik operativ klarhet gir selskaper et reelt konkurransefortrinn fremfor konkurrenter som fremdeles stoler på eldre varelager-systemer som ikke lenger holder mål i dagens lynraske forretningsverden.
Strekkoder har vært i bruk lenge som en måte å lagre informasjon i de svarte og hvite striper vi ser på produkter overalt. Disse mønstrene fungerer fordi de kan leses av maskiner, vanligvis gjennom de parallelle linjene med ulike bredder og mellomrom mellom dem. For at scanning skal fungere, må det være tydelig synlighet mellom strekkoden og hva slags enhet som leser den, enten det er en av de gamle laserskannerne eller nyere kamerabaserte systemer. Når noen skanner en strekkode, skjer det ganske kult bak kulissene. Skanneren dekoder alle linjene til tall og bokstaver, og kobler deretter denne informasjonen til en database der all produktinformasjon er lagret, som pris, beskrivelse, kanskje til og med lagerbeholdning.
Strekkoder er som regel billigere og enklere å sette opp enn RFID-teknologi, men de har også noen ulemper som er verdt å nevne. For det første inneholder vanlige strekkoder ikke så mye informasjon sammenlignet med hva RFID-tagger kan håndtere. I tillegg krever hver enkelt vare at den blir lest individuelt, så det blir ganske tregt når man håndterer store partier produkter i lager eller butikker. Likevel velger mange bedrifter å holde fast ved tradisjonelle strekkodesystemer fordi de fungerer pålitelig uten å koste så mye. Også enkelheten spiller inn, spesielt for små virksomheter der avanserte teknologier kanskje skaper flere problemer enn løsninger.
Standard strekkoder krever en klar siktelinje for å fungere ordentlig, noe som gjør dem vanskelige å bruke i travle lagerområder der ting hurtig blir rotete. Når kasser er stablet høyt opp eller gjemt bak andre varer, ender arbeiderne opp med å kaste bort tid på å lete etter det de trenger. Lageransvarlige melder at ansatte bruker lang tid på å lete etter produkter bare for å skanne dem, noe som spiser opp verdifulle arbeidstimer. Noen anlegg har opplevd at produktiviteten har falt med tosifret prosentandel på grunn av disse skanningsproblemene. For enhver som driver en stor virksomhet, er det ikke bare nyttig å holde strekkodene synlige – det er nesten nødvendig hvis de ønsker at lagersystemet skal fungere i det hele tatt.
RFID fungerer virkelig godt for batch-scanning, siden den kan hente flere tags samtidig, uten at noen må peke en scanner direkte mot dem. Dette gjør en stor forskjell på steder som lager hvor ting beveger seg raskt og hvor hver eneste minutt teller. Noen studier viser at overgang til RFID-systemer reduserer scannetiden med omtrent 90 %, noe som betyr at ansatte bruker mindre tid på å telle beholdning og mer tid på faktisk å få gjort arbeidet når de skal følge opp aktiva på ulike lokasjoner.
RFID-tagger kan faktisk lagre ganske mye informasjon, fra enkle produktnummer til detaljert sporingsinformasjon gjennom hele prosessen i leverandkjeden. Statisk strekkoder kan ikke konkurrere, siden de er begrenset til grunnleggende tall eller bokstaver. Den ekstra plassen i RFID betyr at selskaper kan spore varer mye mer nøyaktig for sine lagersystemer og få ut mange nyttige data. Dette har vært spesielt nyttig for butikker, fordi når de raskt kan få tilgang til all denne lagrede informasjonen, fører det til smartere beslutninger og gir dem en fordel fremfor konkurrenter som fremdeles er avhengige av eldre metoder for manuell scanning.
Å sette opp et RFID-system betyr ganske store utgifter i starten, fordi selskaper trenger ulike typer spesialutstyr som leserenheter, antenner og selve de små taggene. Prisen varierer avhengig av hvor stor driften er, men vi snakker her om flere tusen dollar, noe som mange små og mellomstore bedrifter rett og slett ikke har tilgjengelig. Ifølge markedsforskningsfolk trenger RFID definitivt en god del investeringskapital opp front, men de fleste selskaper finner ut at de sparer penger på sikt takket være lavere lønnskostnader og bedre kontroll over lagerbeholdningen. En nærmere titt på faktiske bedriftseksempler viser at RFID-teknologi reduserer bortfalt arbeidstid og holder styr på lager med mye større nøyaktighet enn tradisjonelle metoder noen sinne har klart.
Konklusjonen er at strekkoder som regel er billigere å eie på lang sikt fordi de ikke trenger mye vedlikehold og delene er ikke dyre. De fleste mennesker klarer ganske raskt å skjønne hvordan en strekkodeskanner fungerer, noe som betyr at bedrifter kan ta dem i bruk sammen med grunnleggende kasseapparater og standard metoder for lagerstyring uten først å måtte bygge opp avanserte teknologiløsninger. Tall fra ulike bransjer viser at detailhandlere spesielt sparer penger ved å holde seg til strekkodesystemer fremfor å investere i nyere teknologier. For mindre virksomheter hvor hver eneste krone teller, betyr denne prisfordelen virkelig noe. Mange lokale butikker har oppdaget at de kan holde daglig drift i gang uten å bruke store summer på dyrt utstyr oppfront.
Overgangen fra tradisjonelle strekkoder til RFID-systemer skaper ofte hodebry når det gjelder integrering med etablerte ERP-plattformer og logistikksystemer. Mange bedrifter oppdager at de må omstøtte hele arbeidshvervprosessene sine for å få alt til å fungere godt sammen. Kompatibilitetsproblemer mellom gammel teknologi og ny RFID-hardware kan virkelig bringe operasjoner av sporet hvis det ikke håndteres på riktig måte. Bransjeeksperter som har vært gjennom denne transformasjonen, advarer om at grundig planlegging er helt avgjørende. De mest vellykkede overgangene skjer når selskaper tar en trinnvis tilnærming i stedet for å prøve å implementere alt på en gang. De som løser potensielle problemer oppfront, får som regel bedre resultater på sikt og utnytter investeringen i RFID-teknologi bedre.
For mer detaljer om RFID-løsninger, kan du kanskje se på Alpha-40L RFID Mobile Printer, som kompletter statiske RFID-systemer og gjør det mulig å spore aktiver på et avansert nivå i ulike industrier.
Lagerledere oppdager at NFC-klistremerker er spillerevolverende innen smart logistikkdrift disse dager. Disse små klistremerkene lar arbeidere skanne varer raskt med telefoner eller håndholdte enheter, noe som sparer mye tid under inventaroptelling. Lagerpersonell kan sjekke produktlokasjoner underveis uten å måtte lete gjennom papirarbeid eller datasystemer. Tester i praksis viser at når lagre innfører NFC-merkingssystemer, får de færre feil i lagerregistreringene. Merkene hjelper med å oppdage feilplaserte varer før de forårsaker større problemer, spesielt i travle perioder når flere ordre må behandles samtidig. Mange anlegg rapporterer bedre totalorganisering etter å ha skiftet til denne teknologien.
RFID-tagger forbedrer sikkerhedssystemer i detailhandlen, fordi de giver butikker mulighed for at følge produkter i realtid, hvilket gør det sværere for tyve at komme væk med stjålne varer. Når butikker rent faktisk implementerer RFID-teknologi, oplever de markante fald i forsvundet lagerbeholdning, mens deres lageroptællinger bliver langt mere præcise. Vi begynder nu at se, at RFID anvendes langt ud over sikkerhed alene. Nogle større butikker bruger disse tags blandt andet til automatisk at opdatere hyldedisplaye, når varebeholdningen bliver lav, hvilket viser, hvor dybt denne teknologi ændrer vores forventninger til moderne løsninger inden for detailhandels-sikkerhed.
Hybridsystemer som kombinerer tradisjonelle strekkoder med moderne NFC-merker skaper reelle fortrinn for bedrifter som ønsker å holde tritt i konkurransen. Selskaper kan beholde det som fungerer med standard strekkoder, men får samtidig mange nye måter å engasere kunder gjennom de små NFC-chipene. Mange innenfor bransjen mener at disse kombinerte løsningene gjør undervisninger for både kundetilfredshet og intern effektivitet. Det har allerede vist seg at butikker oppnår forbedringer i lagerhåndtering og kundeservice når de begynner å bruke denne dobbelte teknologiløsningen.
RFID-teknologi utmerker seg virkelig når det gjelder å holde styr på dyrt utstyr, fordi den gir nøyaktige lokasjonsopplysninger i sanntid og lar folk overvåke ting mens de skjer. Sykehus og fabrikker er stort avhengige av RFID-systemer for å holde styr på viktig utstyr, noe som fører til bedre varelagerhåndtering og færre tapt gjenstander på lang sikt. Forskning viser at disse systemene øker nøyaktigheten i sporingsarbeidet ganske betraktelig, noen ganger opp til over 90 % nøyaktighet. At gjenstander ikke forsvinner lenger, er en stor lettelse for bedrifter som har kostbare feil på grunn av manglende utstyr. For steder der det er viktig å få ting rett, har RFID blitt praktisk talt uunnværlig i dag.
Bedrifter som arbeider med stramme budsjett finner fremdeles ut at strekkodesystemer fungerer godt for dem, spesielt når de har å gjøre med lager som ikke endrer seg mye fra dag til dag. Butikker og lagerhall elsker strekkoder fordi de sparer penger på lang sikt. Mange nye selskaper som er i gang, inkludert de som bare har et fåtall ansatte, velger disse enkle innskaningssystemene fordi de er enkle å sette opp og billigere å drive enn andre alternativer. Hovedfordelen her er at varelageradministrasjon blir mye enklere uten at man må bruke mye penger på avanserte programvarepakker som krever mye opplæring og vedlikehold i fremtiden.
Den fremgangen vi ser med NFC-teknologi peker mot noen reelle muligheter for selskaper som ønsker å forbli relevante når ting endrer seg rundt dem. Når bedrifter tar i bruk NFC, oppdager de at de blir bedre rustet til å håndtere ulike teknologiske forskyvninger og effektivitetsgevinster i forskjellige driftsområder. Ekspertene på markedet snakker om at NFC-bruk kan tredoble seg allerede om noen få år, noe som gir mening med tanke på hvor raskt alt beveger seg disse dager. Selv om ingen kan forutsi fremtiden nøyaktig, ser det ut som om de som tar i bruk NFC tidlig, stiller seg selv bedre inn for hva som enn kommer. Selskaper som går inn nå, kan finne ut at de er flere skritt foran når konkurrentene begynner å haste for å ta igjen senere.
